Konkurranse: Vinn «The Sims 3»!

Jeg har i løpet av den siste uken skrevet en rekke kvasisosiologiske artikler om fenomenet «The Sims 3». For å avslutte det hele med et svært smell lodder jeg derfor, i sammarbeid med min venninne som ved hjelp av brister i kommunikasjon endte opp med to eksemplarer, et uåpenet, nytt eksemplar av spillet!



Utgiverene «Electronic Arts» lover mye frihet, spennende overraskelser, og endeløse muligheter. Rett fra butikken, fremdeles i plasten, kan akkurat du vinne et eksemplar, kun her -- på Lydias Garnnøste!

For å delta legger du igjen en kommentar til dette innlegget hvor du beskriver ditt tidligste barndomsminne! Husk også å legge igjen e-postadressen din!

Vinneren blir annonsert her på bloggen, førstkommende lørdag!

77 kommentarer

Anders Ringen

17.jun.2009 kl.15:27

Kjempefin blogg, skal følge med! :)Mitt tidligste barndomsminne var i barnehagen, nå jeg for første gang fikk en venn! Kristina kom bare bort til meg, sjenert og sa" Hei, skal vi være venner ? " Vi ble sammen i barnehagen, ieg er venner nå! :)
hm.. må nok være når jeg lekte med en gutt når jeg var liten, vi kastet ball,så spørte jeg om vi kunne ta en pause, så gikk han å hentet to pølser xD :')haha ^^magniiiku@hotmail.com

Marte - foto og hverdag

17.jun.2009 kl.15:35

Jeg husker at jeg og en gutt hadde et bryllup i barnehagen. Jeg hadde på meg en kjole husker jeg. Vi inviterte gjester og lagde skikkelig fest. Et annet barn var prest også ble vi liksom "gift". Det var sikkert kjempe stas akkurat da, også er det jo litt morsomt å tenke tilbake på. Gutten jeg ble "gift" med da, bor ikke langt unna meg, heldigvis går vi ikke på samme skole da, tror nok det hadde blitt litt pinlig. Dette er i hvert fall det første minnet jeg kan huske fra jeg var liten, hihi.

Carrie Anne.

17.jun.2009 kl.15:43

Eg minnes ein gong, er usikker på om det er det tidlegaste, men systera mi heldt på å skrudde på stereoanlegget i stova, eg stod bak ho, og etter at ho hadde skrudd lyden på fullt trykte ho på power-knappen! Eg blei så redd!
Jeg har minner fra jeg var 2 år.De er mer om detaljen rundt alt, og ikke om selve hendelsen.Jeg husker at jeg var i ett gammelt trehus.Det var det to eldre mennesker som bodde.Og det var en svart- hvitt TV.Snakket med mamma og det var visstnok en gang vi besøkte mamma sin tante og onkel.

Sara

17.jun.2009 kl.15:47

Det var nok da pappa fortsatt levde. Jeg satt på skuldrene hans og sang mens pappa spilte "Lille Petter Edderkopp" på gitar. Han hadde lite hår, han var nesten skalla, så jeg satt og strøyk de små, feite hendene mine over hodet hans. Litt senere gikk jeg inn på kjøkkenet for å "maule" ketchup, og så kom pappa inn og sa at hvis jeg fortsatte med det kunne jeg få en ketchupflaske inne i magen. Jeg trodde selfølgelig på det, hehe, så jeg slutta, hehe.

Anja

17.jun.2009 kl.15:47

Jeg bakte muffins med Mamma da jeg var fire år ellerno. Jeg tror det er det første jeg husker.

Stine

17.jun.2009 kl.15:47

Mitt tidligste barndoms minne å være en gang da jeg gikk i barnehagen. Jeg hadde hatt sånn små pølser på brødskiva men jeg var mere sulten. Jeg husker ikke helt sammenhengen men jeg bet i allefall en gutt i nesa, tror jeg var sulten, eller sint på han, haha.

Maren Helene

17.jun.2009 kl.15:51

sv: da gleder jeg meg! :D

MARI - legg til som venn

17.jun.2009 kl.15:52

Fra da jeg var liten...Husker ikke helt hvor gammel jeg var, men jeg var i hvert fall på en strand som strakte seg laangt bortover langs sjøen. Jeg hadde på meg yndlingskjolen min og jeg kjente vinden blåse håret mitt og kile meg i ansiktet da vi kom dit. Jeg var liten glad, og hadde ingen bekymringer. Jeg fisket krabber og "passet" på dem ved å sette dem i en bøtte og gi dem mat, skifte vann og snakke med dem hele tiden. Det var nesten som magi, alt var perfekt !

turid tranø

17.jun.2009 kl.15:53

Det jeg kan si et mitt tidligste bardomsminne, er vell fra rundt juletider en gang da jeg gikk på barne hagen. Pappa var oppe på taket og skulle fikse noe, og jeg sitter å ser på barne tv. Plutselig ser jeg en at pappa ramler ned fra taket, og lander i snøen på terassen. Og jeg roper " mamma, julenissen ramlet ned fra take". Og mamma kommer løpende, for du sjønner at det er pappa. åpner verandadøre å spørr om det går bra med pappa. pappa smiler og sier det går bra. og jeg begynner å sipe og roper " Pappa, hva har du gjort med julenissen?". jeg tror aldri jeg har sett mamma le så mye før.turidtran.blogg@live.no

Jenny

17.jun.2009 kl.16:03

det ei huska fra min barndom. var nor eg og søskenbarne mit leika familie og så ville lille broren hans vere med,men vi sa nei og då tissa han på døra inn til dit vi lekte..og ikkje for å vere frekk mot han men han gjer det fortsatt og han e 15 :S

Stine Arctander

17.jun.2009 kl.16:05

Noe feil med den forrige posten!Edit: Blogglink og e-postMitt tidligste barndoms minne å være en gang da jeg gikk i barnehagen. Jeg hadde hatt sånn små pølser på brødskiva men jeg var mere sulten. Jeg husker ikke helt sammenhengen men jeg bet i allefall en gutt i nesa, tror jeg var sulten, eller sint på han, haha.

Marion

17.jun.2009 kl.16:07

Mitt tidligste barndommsminne var første gangen jeg møtte julenissen. Mange barn har vel hatt det slik, men jeg prøver likevel. Jeg satt og åpnet en liten gave som inneholdt en barbie-dukke da han kom inn døra. Jeg ble kjemperedd og gjemte meg bak juletreet, jeg så på at han prøvde å skaffe seg min oppmerksomhet, men når han nærmet seg meg løp jeg vekk. Han la alle gavene mine under juletreet og når han skulle til å gå ville han gi meg en klem. Jeg hylgråt og mamma måtte ta meg på fanget sitt. Senere fikk jeg vite at det var pappa, og da begynte jeg å gråte av dårlig samvittighet. Ehee.. Lykke til, itl alle de andre som er med i konkurransen ;-)

Solveig

17.jun.2009 kl.16:13

Mitt eldste barndomsminne, var da jeg bodde i bergen. Alle barna i barnehagen hoppet i sofaen, til kaptein sabeltann. "hiv og hoy". Og så hoppet alle ned fra sofaen samtidig, bortsett fra meg. Som syntes det var høyt ned. Men en gang klarte jeg å hoppe ned, så husker at jeg var kjempestolt. Var vel rundt 2 eller3 år, for vi flyttet fra Bergen når jeg var ca 3.

Solveig

17.jun.2009 kl.16:13

fjeldehartviksen@yahoo.no

Kiro

17.jun.2009 kl.16:14

Jeg tror mitt tidligste barndomsminne er fra barnehagen. Jeg hadde ei bestevenninne der, og var sammen med henne hele tiden. Jeg sto på en stol og stirret ut av vinduet mens jeg ventet på at hun skulle komme, og jeg tror jeg satt der hele dagen, for hun kom aldri.

Nina Helene

17.jun.2009 kl.16:15

Mine tidligste barndomsminner må være fra barnehagen. Jeg er ikke sikker på hvilket som er tidligst, men det er noen jeg husker veldig godt. En gang i barnehagen satt jeg på fanget til ei av de som jobbet der, og hun satt og snakket med ei av de andre barnehagetantene. Plutselig slapp jeg den fisen, og barnehagetantene fikk totalt latterkrampe. Jeg var ikke store jenta, men jeg husker det så godt fordi jeg ble så flau at jeg ville synke gjennom jorda ^^nee_chan90@hotmail.com

Ragna Bakke

17.jun.2009 kl.16:23

Mitt første bardomsminne var en gang når jeg var i barnehagen, så datt jeg og slo meg veldig. Blødde neseblod, og hadde skrubbsår under nesa. Måtte rett til legevakta, har faktisk arr under nesa etter dette enda. Var nok mye mer dramatisk i den tid. Tror jeg var 3 år.

JENS

17.jun.2009 kl.16:25

at jeg sa tiss

Sigrid

17.jun.2009 kl.16:27

Det jeg husker best fra barndommen var hvor stort alt var i forhold til det det er nå! Gyngehesten så ut til å være 3 meter når den egentlig bare var en halv meter! Ting forandrer seg fort! :SSigridjs@hotmail.com

Karoline

17.jun.2009 kl.16:29

Mitt tidligste barneminne var da jeg kjørte tog for første gang. Den gleden og spenningen jeg hadde da, har jeg aldri hatt siden! Det var i mine øyne da veldig spesielt pg moro, kjente sommerfugler i magen! Tenk at sånne små ting som man gjør dagelig nå, gjorde meg så lykkelig da :))

Camilla

17.jun.2009 kl.16:29

Mitt tidligste barndomsminne må vel være en gang i barndommen, da jeg lagde sandkaker. Jeg husker at jeg strødde på gress oppå, som var det som liksom var "smaken". En annen gutt i barnehagen kommenterte dette, og syns jeg var dum, men jeg var fast bestemt på at kaker ble bakt først av noe som ikke smaker noe, som sand, og deretter tilsetter man smaken. Digger Sims-spillene! :P

Cornelia

17.jun.2009 kl.16:30

Jeg har the sims3 men jeg ville hive meg på! :D Et av mine første minner er når jeg satt på min mormor sitt fang som 1-åring og hun sang "Alle kilebukkene på haugen sprang"

Tine Lissom

17.jun.2009 kl.16:31

Det minnet jeg husker best fra da jeg var barn er fra jeg var en 3-4 år gammel..Jeg og familien var å gikk i byen da jeg fikk øye på kusina mi på andre siden av veien.. Hadde ikke sett henne på lenge, så var jo utrolig glad for å se henne igjen.. Jeg begynte å løpe over veien, da det kom en buss kjørende mot meg.. Mamma ble utrolig redd og kastet seg etter meg, hun fikk heldigvis tak i meg før bussen kom.. Husker hun var utrolig sur på meg, men det var jo fordi hun var redd..

Hedda

17.jun.2009 kl.16:31

Vel, det jeg kan komme på akkurat nå er at jeg lekte Løvenes Konge med vennene mine i barneparken jeg gikk i. Jeg må ha vært rundt 3 år gammel. Jeg var sjefete, og ville (skulle) alltid være Nala. Bestevennen min var (måtte være)alltid Scar, fordi han fikk til stemmen hans så bra. Det er rart hvordan jeg tenkte at jeg var stor allerede da. Vi var tross alt bare 3 år. :P
Mitt tidligste barndomsminne er nok når jeg var 3 år eller noe.. Jeg hadde fått en lite skål med deeeeilig melkesjokolade, og jeg var så kry! Jeg gikk og stirret nedi boksen, da jeg skulle gå ned en etg, ned til stua. Når jeg kom i sånn ca. midten av trappa, så klarte jeg å tråkke feil, sånn at jeg tråkket litt på kanten! Jeg mistet balansen og rulla ned resten av trappa! Jeg husker at jeg gråt, men jeg tror det bare var fordi sjokoladen min hadde blitt strødd utover.. :Dlinnegullet_@hotmail.com

Ida Marie

17.jun.2009 kl.16:33

Jeg husker jeg var på hytta med familien min og besteforeldrene mine da jeg var ganske så liten. Vi spise middag, å dette begynte og bli kjedelig så jeg krabbet under bordet. Her fant jeg hyssing, og knøt da så forsiktig jeg kunne alle ben fast til stolbena og borbena. Da alle reise seg snubla de og bestefaren min gikk rett i bakken. Som straff løftet bestefar meg med til vasken og dyppet håret mitt i vannet mens alle lo vært av det hele(:Ida_m_93@hotmail.com

Solveig

17.jun.2009 kl.16:34

Jeg har nok mange barndoms minner, men det minne jeg husker best er nok den gangen jeg gikk meg bort i London. Jeg var akkurat fyllt 3 år og jeg var på min første ferie. Jeg gikk bortover en gate og holdt pappa i godt handa. Broren min gikk ved siden av meg, men stoppet for å se i et butikk vindu. Pappa måtte slippe handa for å si at han måtte komme. Da han snudde seg, var jeg borte. Jeg husker selvfølgelig ikke alle detaljene, men har blitt fortalt historien MANGE ganger. Jeg husker hvor redd jeg var når pappa gikk for å hente broren min, men alikevel gråt jeg ikke. Heldigvis hadde jeg ikke gått langt fra pappa, jeg hadde bare fått surret meg til en eller annen lekeplass. Først da pappa så meg begynte jeg å gråte. Ikke akkurat et fint minne, men det første jeg kom på:) Peace_solveig@hotmail.com

Maria M

17.jun.2009 kl.16:35

Liker bloggen din ;) Det må nok være i barnehagen, da jeg kjørte en 3 hjuls sykkel, og kræsjet inn i en vegg. Husker at det gjorde veldig vondt, og jeg gråt masse etterpå. :)Uff.mariariid@hotmail.com

elise

17.jun.2009 kl.16:35

jeg og en bestevenninne jeg hadde på barneskolen skulle også bli popstjerner. Vi prøvde å skrive låter (som var såå mye dårligere enn deres, hehe). Vi sang og danset på skolen for klassen og på avslutninger så ofte vi kunne. Haha.

www.etharaldsen.blogg.no

17.jun.2009 kl.16:35

Dette var i barnehagen da, og om vinteren. Det var to som het Martine, det var Martine D og S. En dag fikk jeg tak i en disse (veldig vanskelig, tro meg) også ville jeg at Martine S skulle disse med meg, men hun var på andre sidn av barnehagen. Men det hindret ikke meg, jeg gaulet MARTINE utover hele barenhagen, og når hun ikke hørte, fortsatte jeg. Men så kom Martine D bort og trodde det var henne jeg ropte p, så vi begynte og krangle. Også plutselig bet hun meg i magen, gjennom boblejakke og alt, så begynte jeg å blø. Også fikk hun kjeft og måtte inn og sove, mens jeg fikk ikke gå inn før jeg hadde samlet inn tre leker (også veldig vanskelig) før jeg fikk gå inn å sove på en pillråtten sofa (hun sov på en myk, deilig madrass)...

Mari

17.jun.2009 kl.16:37

Mitt tidligste barndomsminne er veldig kort.Jeg var vel.. 2 eller 3 år, og satt under et skatoll i stua, med sånn lem som lå utover i rommet, jeg satt under der. Også var det selskap og jeg leker med papir (jeg husker det var gult, med noe stjerner eller noe) og plutselig er det ei som klarer å sette fyr på en ballong så den smeller, og jeg skvetter så sjukt og hopper i luften, skaller i benken, ramler og griner.Er det rart jeg er skvetten sier nå jeg!

SANGO

17.jun.2009 kl.16:38

Hm, jeg har så mange! Skal vi se. Jeg kan huske jeg holdt på å dø da jeg svelget et for stort bær i vrangstrupen. Jeg satt i sandkassen da mamma la merke til at jeg falt ned fra kanten. Hun sprang for å plukke meg opp, og allerede da var jeg blitt blålig i ansiktet. De tilkalte lege umiddelbart, men før legen kom hadde jeg fått hostet bæret opp. Ikke et særlig godt minne.

Irina

17.jun.2009 kl.16:38

Det første barndomsminnet mitt var en gang på stua da jeg bare ville røre i pappa sin kaffe og jeg sølte alt over meg og pappa kastet meg i badekaret for å kjøle brannsårene ned.Jeg måtte på sykehuset og etter jeg hadde fått bandasje og var hjemme ringte mamma fordi hun var i Bergen og syntes så synd på meg at hun kjøpte en flybillett tidligere enn hun skulle og jeg fikk min første ordentlige leke som var en snurrebass :D

AiO

17.jun.2009 kl.16:38

Det tidligste jeg husker helt klart er fra den sommeren jeg var tre år. Det er et skjær rett ved stranda på hytta, men for å ikke bli våt på tærne må man gå på noen store steiner som ligger som en bro ut i vannet. Som treåring hadde jeg selvsagt ikke lov til å gå der, siden de ble glatte som is med sandete føtter og bølgeskvulp. Hva er vel da morsommere enn å gå der? Jeg gjorde det, og det gikk helt fint, helt til jeg skulle hjem igjen. Jeg skled på en av de store steinene og slo den venstre fortanna på en annen stor stein. Rett til tannlegen og dra den ut - og borte var den helt til jeg var syv år gammel. Derav kallenavnet på barneskolen... Tannlaus.kattigade@hotmail.com

Henriette

17.jun.2009 kl.16:39

Mitt beste barndomsminne var vel da jeg lekte med nabogutten i hagen hans, og vi begynte å småkrangle. Jeg husker at jeg ble veldig sint på han, og i det jeg skulle slå han på/i hodet kom mammaen hans rundt hushjørnet. Og jeg måtte jo finne på noe, sånn at hun ikke skjønte at jeg skulle slå han. Så det jeg gjorde da var å klappe han forsiktig på hodet et par ganger, samtidig som jeg sa "Flink gutt, flink gutt". Hehe, det kommer jeg ALDRI til å glemme.tettis_94@hotmail.com

Ane-Mathilde

17.jun.2009 kl.16:41

Vanskelig det dær med TIDLIGSTE barndomsminne.. Men jeg husker veldig godt da jeg var 4. At jeg syklet uten støttehjul utenfor alle garasjene ved blokka som vi bodde i. Haha.. Pappa hang etter mens jeg sykla som bare det ^^

Michelle Irene Lee

17.jun.2009 kl.16:41

Mitt tidligste barndomsminne var når jeg bodde i Amerika, bestevenninnen min og familien hennes besøkte oss, og vi pratet sammen selv om INGEN forstod noe av det hverandre sa. Jeg mobbet henne for at hun brukte barbie truser, mens hun sa vist at jeg hadde en edderkopp i håret. Er et barndomsminne som jeg setter UTROLIG pris på i dag.

Linee

17.jun.2009 kl.16:43

Jeg husker en gang da jeg og venninna mi gikk i barnehagen og det kom en søt gutt bort til oss, og spurte om han kunne være kjæresten våres. Vi sa så klart ja, haha : pp

Tone

17.jun.2009 kl.16:44

Det første eg nokon gong hugsar, er at eg og søskenbarnet mitt sit med legoklossar mellom oss på gulvet i gamlehuset til besta. Vi røyser og fort opp og ned, og eg dyttar han i gulvet og ler. tonei89@hotmail.com

Snadra

17.jun.2009 kl.16:44

Mitt første barndomsminne er den dagen jeg ble kjent med min beste venninne gjennom mange år. Vi var naboer og stod på hver vår side av gjerdet og så på hverandre. Jeg var ca 2 og hun 1. Og så sa moren hennes "Skal piken få en klem?" og det fikk jeg, og siden det hang vi sammen i tykt og tynt, fra lekeklosser, til barbie, til klistermerker og mange timer med sims. Vi mistet desverre kontakten i 13-14årsalderen, men nå har vi tatt opp kontakten igjen. Jeg har savnet henne veldig!

Mindreverdig

17.jun.2009 kl.16:45

Mitt tidligste barndomsminne var da jeg var litt over 3 år og gikk i barnehagen! Jeg har alltid vært glad i store broren min, det viste jeg alle rede da!, meg og min bror satt å lekte også kom det en gutt og tok bøtten fra min bror! min bror ble selvfølgelig veldig lei seg og begynte å grine, og overbeskyttende som jeg var og er, så gikk jeg bort til han som hadde tatt bøtten, og rev bøtten ut av hendene på han og slo han i hode med den, før jeg spaserte stolt tilbake og leverte den til min bror igjen! Egentlig et utrolig morsomt minne, viser bare hvor sterk søskenkjærligheten er:Dhttp://mindreverdig.blogg.no/

Marita Gundersen

17.jun.2009 kl.16:46

mitt tidligste barndomsminne må være da jeg og min barndomskjæreste lekte sauer og spiste gresset rundt huset mitt , smakte ikke så forferdelig godt, men vi lekte jo sauer ;)

matras

17.jun.2009 kl.16:48

da jeg var i barnehagen med noen venner,noen av di er vennene min nå også.. men ivertfall..vi så en oransj katt utaførr gjærde i barnehagen,vi synes den var si fin så vi bestemte åss for å dra etter den.vi var sikekrt bare 4 år,men vi gikk å gikk.til slutt kom vi nederst i en ganske lang bakke å så plutseli oppdager vi at vi var langt unna barnehagen å ble redd å sprang tilbake igjen.

Amalie Fossefall

17.jun.2009 kl.16:48

Det første jeg husker var da Pappa dro meg med på en fisketur jeg egentlig ikke ville være med på, også endte det opp med at jeg hadde det gøy likevel. Husker det var en stein der ved bryggen med rød maling på også... haha, tror jeg må ha vært 4 eller 5.

Marita

17.jun.2009 kl.16:49

Det første minne mitt er også det fæleste. Jeg var ca. 2-3 år og var hos tanta mi. Mamma og pappa var på biltur i Oslo. Jeg var veldig liten, men husker fortsatt nesten alle detaljer. Politiet ringte på og tanta mi bar meg ned.Jeg husker at de fleste fra politiet pratet lenge med tante og to andre prøvde å leke med meg. Jeg forsto ikke hva som hadde skjedd, men begynte å gråte da at tanta mi begynte. Tanta mi la seg rett ned på gulvet, hun skremte meg virkelig. Først da jeg var 4 år forsto jeg alt. Mamma og pappa hadde hatt en bilulykke. Pappa hadde brekt nakken og slapp lett unna. Det var værre med mamma. Nå bor jeg sammen med pappa. Det er ikke lett og jeg plages ofte av dette minne. R.I.P Mamma!Maritaa_s@hotmail.com

anine

17.jun.2009 kl.16:49

Et av de tidligste barndomsminnene mine var i barnehage perioden. Jeg var på ferie med familien i Danmark og besøkte en dyrepark. Vi fikk lov til å mate sjiraffene og den store lilla tungen til en av sjiraffene sleiket meg på hånda. Dette husker jeg veldig godt enda!

Julie kga

17.jun.2009 kl.16:49

Hmm.. Jeg har vel endel tidlige barndomsminner, men jeg kan jo nevne det fineste; Det var da jeg var 3-4 år, jeg og mamma og pappa var i Kirkenes der jeg har familie. Oldemoren min bodde der da hun levde. Dette er det eneste jeg husker av henne. Alltid når vi var hos henne så fikk jeg krumkaker. Jeg og pappa var hos oldemor, og det jeg kan klare å huske er det gamle huset, med de gamle gardinene, teppene og møblene. Jeg satt på teppet ved siden av kaffebordet der hun hadde satt fram krumkakene. Der satt jeg og lekte og spiste krumkaker. Som jeg sa så er dette det eneste jeg husker av henne, og må være det fineste minnet fra barndommen min. Det er kanskje vanskelig og forestille seg dette, men det er spesielt for meg. En gang i blant så sitter jeg og tenker litt på det :)ananass.on.boks@hotmail.com

Marita

17.jun.2009 kl.16:59

Mitt første barndomsminne er: mamma hadde kjøpt et hoppetau til meg fordi jeg skulle være hos bestemor. Da mamma hadde reist var vi ute, jeg gikk uten bleie for det var så vant. Etter en stund bæsjer jeg på plenen. Bestemor gikk inn mens jeg var igjen ute, hun skulle hente noe å ta det opp med, men samtidig satte hn på potetene. Da hun kom ut igjen røper jeg: - Der henger! Så stålt jeg var, hadde altså hengt den på enden av hoppetau mitt. Mamma var så fortvila over hva jeg hadde gjort med det nye hoppetauet. Jeg var vel ca 3år

Kristina Sofie

17.jun.2009 kl.17:06

Ett av mine første barndomsminner var fra den tiden jeg ikke kunne gå. Jeg satt i en flott liten tre-gåstol og hadde på meg en singlet og bleie. Jeg sikklet fælt, og jeg kan huske at jeg hadde en kylling vinge i den ene hånden som jeg tygde på. Så kan jeg huske at mammaen min kom med fotokamera, og da ble jeg sinna og klatret opp på gå stolen sitt bord og hyl skreik. Og i den dag i dag, liker jeg ikke å bli tatt bilde av med mat i munnen :) Flott minne og bære med seg! (we love sims 3)

Sunniva

17.jun.2009 kl.20:32

sv: Tusen takk!Uh, dette vil jeg være med på!Jeg har vansligheter med å komme i tanke om det aller første minnet. Det meste er bare små bildeglimt av diverse ferier (noe som kan komme av at vi faktisk har bilder derfra)... Men noe jeg husker mye av, er minnnene sammen med min bestevenninne. Jeg husker aller første skoledag, og jeg husker hvordan jeg kledde meg så fint til den dagen. Da vi ble ønsket velkommen til skolen og den nye klassen, fikk jeg øyeblikkelig øye på Pauline. Og jeg fant straks ut av at jeg ville bli kjent med henne. Jeg synes det er litt utrolig å tenke på at jeg faktisk turte å sette meg ved siden av henne, for jeg var fryktelig sjenert som liten. Men jeg er utrolig glad for å ha gjort det, for vi ble raskt venner, og enda raskere bestevenner. Og det er vi fortsatt idag, ni år senere. Wow, dette hørtes ut som en herlig klisjè, altså!

Lars

18.jun.2009 kl.00:29

Jeg setter veldig pris på at du/dere faktisk gir bort et spill, jeg har selv veldig lyst på det, men kan ikke si at jeg fortjener det mer enn noen andre her. :)Et av mine tidligste barndomsminner var det broren min ble født. Jeg var da omtrent to år, og da jeg ble hentet bort til sykehuset av faren min etter fødselen var jeg fra meg av glede. Den lille ungen lå da i en hvit "sykehus-tralle-seng", som var kanskje et hode høyere enn meg på den tiden. I rundt ti minutter sto jeg og hoppet opp og ned, og hver gang jeg fikk et glimt av den nygelige lille babyen, sa jeg "Hei, babyen min" mens jeg gliste fra øre til øre. Da vi dro igjen vinket jeg til guttungen og resten av smårollingene på fødeavdelingen og sa "Ha det, babyen. Ha det alle babyene". Jeg var nok en veldig stolt og kry storebror den dagen.Det er et av mine tidligste og beste barndomsminner... :)

Lars

18.jun.2009 kl.00:31

Det er visst en del som har postet eposten sin her, jeg får vel gjøre det jeg også i tilfelle jeg skulle stikke av med den flotte premien! ;)lars.94@hotmail.com

Espen

18.jun.2009 kl.14:14

Mitt tidligste minne? Kanskje da jeg hang etter hyllene i barnehagen og lekte Hercules. En av hyllene bar på en cd-spiller og den knakk. Jeg knuste hele cd-spilleren og fikk en del kjeft. Jeg husker de sa: "Vet du hvor dyr den var, Espen?!" Jeg tror ikke jeg fulgte med på alt det andre hun sa, hun sa så mye... - Bitch...

Anette Moen ;D

19.jun.2009 kl.17:37

Mitt tidligste minne.. det var vel da jeg fikk ski til jul.. husker det så godt.. det var på julaften.. å jeg hadde fått så mye fint til jul.. å med engang alle pakkene var åpne, tok jeg på meg skjørt, ryggsekk og skiene jeg fikk, for da skulle jeg begynne på skola.. :Pvar vel kanskje 2 eller 3 år.. :)

Maja

19.jun.2009 kl.17:41

jeg har faktisk et vagt minne av å ligge i sprinkelsenga. Dette er ikke en veldig lang historie merker jeg, jeg bare husker jeg lå der en stund. Videre så husker jeg at mamma kom inn døra, og der stopper egentlig minnet. Ikke så veldig mye så skryte av rent dramaturgisk, men det er vel ikke så mange som husker så langt tilbake?

Cpt. Maria

19.jun.2009 kl.17:50

Jeg mener ikke at jeg har noen spesielle barndomsminner, siden jeg enda er et barn, og barndomsminner nå ville vært barnehagen. Og mennesker har vansker for å huske hendelser fra når man var så ung. Det er heller ting vi har fått fortalt ville jeg nok sagt, som vi mener å huske.

Renate

19.jun.2009 kl.17:51

hm, det tidligste minnet... ble vanskelig :-p.det er sikkert når jeg klippet håret til bestevenninna mi, hun fikk kort hår på den ene siden, og langt på den andre :-p. Skulle nesten hatt bilde av det.. Jeg ville jo bare leke frisør :-)

Silje

19.jun.2009 kl.17:52

Jeg husker at jeg var utrolig sur fordi jeg fikk ikke lov til å ta en "spøkelseskarusell" når vi var i disneyland i frankrike på ferie, når jeg var liten. Vi dro sammen med en familie som hadde en jente som var et år yngre enn meg. Vi var mye sammen, i barndommen, jeg og henne, og gjett hvem som fikk lov til å dra i spøkelseshuset/karusellen. Jeg var så utrolig sur, og ville ikke ta karuseller resten av dagen. Til slutt måtte vi bare dra tilbake på hotellet. Hehe, håper jeg vinner! :)
Min første minne er fra barneparken da eg var så uheldig å falle ned fra et høyt berg. Slo meg veldig, men heldigvis gikk det fort over da eg fikk smarties (De delte alltid ut litt smarties til de som haddde vært uheldige å skadet seg)www.marianneibergen.blogg.nomarianneibergen@live.no

Katrine

19.jun.2009 kl.17:56

Mitt tidligste minne er når jeg var ca. 2år og fetteren min (et år mindre) hadde kommet på besøk. Jeg husker at han løp etter meg og skulle leke med meg med en sånn liten trillebår for småunger fra Brio. Jeg var livredd han og løp under et bord og han etter, så løp jeg opp til mamma og gråt. Til jeg var kanskje 6år har jeg vært redd for han! Nå er vi gode venner. katrinemsn_1996@hotmail.com

Karoline Andersson

19.jun.2009 kl.17:56

Mitt tidligste barndomsminne som merkelig nok sitter kjempegodt enda var vel da jeg var rundt 4-5 år. Jeg pleide å være i en barnepark like bortenfor meg, der jobbet det to barnehage tanter. De lærte oss barn et lite ordtak som lyder slik: Om noen sier at andre er dumme, er dem dumme selv". Og det tok jeg såklart ganske seriøst. Senere den dagen, den uken eller ihvertfall litt i ettertid så hadde jeg og pappa en stor krangel. Eller jeg hadde vel vært rampette igjen som vanlig, så jeg ble sendt på rommet og mest sansynlig fått ordentlig "kjenn". Da sto jeg såkjekt på en krakk og bøyde meg ut av vinduet for å rope ned til pappa som satt på hverandaen, " De som sier at andre er dumme, er dumme selv!!". Pappa hadde tydeligvis fått nok og kom løpende opp, og jeg kan fortsatt huske for utrolig redd jeg var og løp under sengen for å gjemme meg, men det var til ingen nytte :-)Ble kanskje litt langt :-p

Fay-Reni Paulsen

19.jun.2009 kl.17:58

Det var lillejulaften i 1994. Pappa kjørte meg til farmor og farfar så jeg fikk være der mens mamma og pappa var på sykehuset. Etter et par timer kom pappa og hentet meg så jeg fikk komme på sykehuset og da hadde jeg fått en lillebror. Det er det tidligste barndoms minnet jeg husker. var vel 2 og et halvt år da:p Mvh. Fay-Reni Paulsenwww.fayrenipaulsen.blogg.nofay-renipaulsen@love.no

Nora

19.jun.2009 kl.17:59

JEG VIL HA! :DMitt tidligste barndomsminne var når jg gikk i barnehagen. Hver dag så fikk vi brødskiver, og jeg likte ikke skorpene, så jeg gjemte dem i lomma på snekker buksa. Så gikk jeg hele dagen med lommene fulle av skorper. Og når mamma skulle vaske buksene, så snudde hun dem opp ned, og da bare falt det ut :D

19.jun.2009 kl.18:00

ett av min barndomsminne er da jeg gikk i barnehagen .. jeg kunne ikke snakke norsk da.. men ds jeg gikk der i 3 år eller noe sånt så kunne jeg norsk

Vivi <3

19.jun.2009 kl.18:04

Mitt barndomsminne er da jeg gikk i barnehagen . jeg hadde det så kjekt der. Jeg lo og lekte hele tiden. det var en gang mamma følgte meg til barnehagen å mamma måtte gå men jeg ville ikke hun skulle gå. så jeg dro henne tilbake å gråt xD det husket jeg så godt.

Caroline

19.jun.2009 kl.18:07

Mitt tidligste barndomsminne var da min venninne skulle lære meg å sykle (var rundt 5år). Jeg hadde i grunn ikke lyst, fordi jeg var altfor glad i støttehjulene mine. Men tilslutt så gikk jeg med på det, jeg satt meg på sykkelen (selvom jeg visste at jeg ikke kom til å klare det). Jeg fortalte venninnen min at jeg ikke hadde lyst, ikke i det hele tatt. Men men jeg bet i det sure eple, og begynet å trokke på pedalene (hun holdt i sykkelen). Jeg trokket og trokket, og jeg vinglet og vinglet. Venninnen min ga meg bare mer og mer fart, og tislutt så slapp hun (uten at jeg visste det), og før jeg visste ordet av det: KUNNE JEG SYKLE! :D

Caroline

19.jun.2009 kl.18:08

Epostadressen min: Caroline-veland@hotmail.com
Mitt aller tidligste barndommsminne må bare da jeg gikk i barnehagen.jeg husker at mamma skulle følge meg til barnehagen. Så da hun skulle gå, begynte jeg og grine. Jeg ville ikke at hun skulle gå i det hele tatt. Husker at jeg hang på gjerndet i barnehagen og skreik etter henne..skrullejenta_93@hotmail.com

Benedicte

19.jun.2009 kl.18:15

Det må være når jeg og søskene mine satt rundt et juletre og vi skulle åpne gaver og ble kjempeglade.. benedicte_bts@hotmail.com

Mina

19.jun.2009 kl.18:18

Jeg har kjempemange barndomsminner! Det er bare det at jeg husker ikke hvilket som var det tidligste, men jeg har to jeg kan skrive ned da...Det ene er noe jeg husker veldig godt. Jeg var ganske liten, ihvertfall liten nok til å ha en rød sprinkelseng. Jeg lå da i denne røde sprinkelsengen, og var innmari irritert for at jeg måtte legge meg. Derfor løftet jeg beina så høyt jeg kunne, og smalt dem inn i madrassen slik at det lagde en sånn dumpelyd. Dette gjentok jeg mange ganger, (for å få oppmerksomhet vet du..) helt til jeg sovnet!Et annet var fra barnehagen. Det var sånn lunsjtid, og vi fikk brødskiver. Gutten som satt vedsiden av meg forsynte seg mange ganger, og etter den siste brødskiven (jeg husker ekstremt godt at det var gulost på den) så kasta han opp utover hele benken og gulvet. Jeg begynte like så godt å gråte. Har alltid hatt en slags "fobi" mot oppkast - vet ikke helt om man kan kalle det fobi, men jeg takler det ikke. Uff'a'meg!Venter spent!!

Jeanette

19.jun.2009 kl.18:47

Jeg var rundt 2 eller noe tror jeg. Mamma laget mat, pappa var på arbeid så lekte ute i sandkassa. Storebroren min hadde dratt bort med noen venner, og glemt å lukke porten etter seg. Jeg gikk på butikken (som lå rett over veien)og tok en sjokolade.Butikkdama bare lo og følgte med hjem igjen. Det som er herlig med å bo på sånne små tettsteder. :)

Magnhild

07.jul.2009 kl.21:07

Mitt tidligste barndomsminne og også det eneste minnet jeg har av bestefaren min, er fra da jeg var rundt 2-3 år. Vi gikk en laang tur bort til en benk like ved der jeg bodde, og jeg hadde med meg en liten sekk med niste. Det var jo egentlig ikke langt, bare noen få meter men jeg husker at det føltes som at det var ekstremt langt å gå. Bestefar gav meg en sjokolade eller noe, og vi satt der i sikkert en time før vi gikk hjem igjen. Jeg savner han!

Viktoria Grønn

24.jul.2009 kl.12:25

Det tideligste minnet jeg husker fra min barndom, er at jeg og Lars Magnus (en venn jeg har hatt fra da jeg var 3 måneder gammel til nå) løp fram og tilbake igjennom vannsprederen. Det var sommer, og bikini og badebukse var selfølgelig ikke viktig å ha på! Var vel 3 år begge to. Også husker jeg at jeg skulle vaske henda mine siden jeg hadde så mye jord på dem, og da dytta Lars Magnus meg inn i vannsprederen. Hehe, det var kaldt det! Han fikk selfølgelig kjeft fra pappan sin, og da gikk han i busken og furtet og gråt mens han tisset. Haha. Etter det kom han løpende etter meg med hendene, uten av athan hadde vasket dem. Sikkelig bra konkuranse! Deilig å vekke opp barndomsminner :-)

Viktoria Grønn

24.jul.2009 kl.12:26

viktoria-helene@hotmail.com var e-mailen min btw :-P

david

14.nov.2009 kl.13:50

plisss kan eg få sims3 eg fyller åre i dag og det er mitt ønske versåsnilll eg ber deg

Skriv en ny kommentar

Lydia

Lydia

17, Stavanger

Lydia Sverdrup (14.12.1992) er en seksten år gammel jente fra vestlandet med sansen for lange spaserturer på stranden, og myntautomater. Utenom å forsøke å overleve den vanskelige tilværelsen som et ungt menneske i en gammel verden, streber hun etter å bli forfatter og samler på frimerker.

Kategorier

Arkiv

hits