- Lydias Garnnøste

Dette er den andre delen av en tredelt artikkel hvor unge frk. Lydia Sverdrup tar for seg fenomenet «The Sims». Har du ikke lest den første delen bør du ta en rask kikk her, før du leser videre.

Med boken sin ferdig har ikke Ludvig annet å gjøre enn å vente, så han bruker den ledige tiden sin til å ta igjen det tapte: Han betaler regningene sine, tar et lenge etterlengtet bad, begynner å spise fullstendige måltid igjen, legger seg for å sove klokken 8 hver kveld, og tar seg til og med tid til å invitere en gammel venn til middag. Under ser dere et bilde av Ludvig som henter regningene sine fra postkassen.



Etter hvert blir det likevel slått sprekker i idyllen. Det tar nemlig ikke lang tid før Ludvig begynner å bli bekymret for nobelprisen som fremdeles ikke har dumpet ned i postkassen hans, og han lar seg dermed nok en gang forfalle. Kanskje romanen hans ikke var så bra som han hadde trodd? Samtidig begynner regningene å hope seg opp igjen, og pengene han fikk for boken da han solgte den til forlaget er ikke nok til å dekke enda en haug av dem. Til slutt innser han at hvis han har tenkt å beholde huset så er han nødt til å gjøre noe drastisk. Han ser dermed ikke annet valg enn å skrive kiosklitteratur. Han besluttet å kalle romanen «Lidenskapens Vrede 1».



Etter hvert som Ludvig kommer seg lengre og lengre ut i den nye teksten sin, innser han, midt i en simile om kjærlighet, at han har blitt nettopp det han sverget han aldri skulle bli: En forfatter som kun skriver for pengenes skyld! En slags prostituert! Ludvig opplever som følge av dette et nervøst sammenbrudd, og han bestemmer seg, midt i sin psykose, for å mure igjen døren og vinduet i skriverommet, kaste alle møbler og gjenstandene ut av rommet, sette opp et stereoanlegg, blokkere det med et gjerde, ta på seg badeshortsen sin, også vente på å dø.



Ikke mange dager senere dør vår helt av sult. Alene. Mannen med ljåen kommer for å hente ham, de håndhilser, også drar de sin kos. Hvilken tragedie!

Jeg sitter igjen med et tomt hus, og føler meg en opplevelse rikere. Ikke mange minutter senere kommer venninnen min inn i rommet igjen mens jeg driver og overfører bilder til minnepennen min, uten å ha den fjerneste anelse om hvilke begivenheter som nettopp har utartet seg på datamaskinen hennes.

Så hvordan stiller Lydia seg til fenomenet «The Sims»? Kommer hun til å komme tilbake til det igjen? Hva tar hun med seg fra denne opplevelsen? Følg med på Lydias Garnnøste for Lydia Sverdrups kvasisosiologiske sluttoppgjør med «The Sims»-fenomenet!