Lydia spiller «The Sims 3»: Del 1
Dette er det første innlegget i en serie artikler hvor jeg kommer til å undersøke diverse fenomener på en kvasisosiologisk måte. Se frem til strikkhopping, infiltrering av religiøse sekter og annet moro i løpet av de neste ukene! Eller ikke... Har du noen forslag til spennende ting jeg kan undersøke med sansene til utenforstående? Tips meg!
Jeg kan bare legge kortene på bordet med en gang. Lydia Sverdrup har aldri rørt et eneste spill av noe som helst slag, noensinne. Joda, så har hun kanskje kastet bort noen minutter på et vilkårlig minispill på nettet en eller annen gang, men det teller vel ikke? Til gjengjeld har jeg en venninne som er helt riv ruskende gal etter «The Sims»-spillene. Hun har kjøpt så godt som hver eneste tilleggspakke, og snakker så mye om det at selv uinteresserte meg vet hvor mange tilleggspakker det er, og hva de heter. Vel, nesten da..
I dag skulle venninnen min avsteds for å hente noe, og dermed ble jeg sittende for meg selv på rommet hennes uten noe særlig å drive på med. Hun hadde foreslått at jeg skulle prøve meg på «The Sims 3» i mens, og jeg hadde svart «Øh, ja, kanskje dét,» og blitt sittende noen minutter før jeg til slutt innså at jeg ikke bare kunne sitte her uten å gjøre noe som helst. Så da satte jeg meg ved PC-en hennes, og startet opp spillet. Det første som traff var hvor lett det var å navigere seg rundt. Alt er jo så logisk! Det tar dermed ikke lang tid før jeg allerede sitter og mekker meg en figur, og ikke mange minutter senere har jeg laget ferdig min første figur. Mine kjære blogglesere, møt Ludvig Burkley -- aspirerende forfatter extraordinaire.

Ludvig er klin kokos. Under ser dere det formelle antrekket hans.

Rent bortsett fra å drømme om å vinne nobelprisen i litteratur gjør ikke Ludvig så mye annet enn å bare ta seg godt ut.
Jeg klikker meg videre, får beskjed om at jeg er i besittelsen av 16 000 penger, og blir fortalt at jeg nå må velge meg et hus eller en tomt hvor figuren min kan flytte inn. Greit det, jeg finner meg kjapt et hus som koster nesten 16 000, møblert, og lar Ludvig flytte inn.

Dette er Ludvig Burkley utenfor sitt første hus. Han er veldig spent på hva fremtiden vil bringe, men det han ikke vet er at det eneste som venter ham i dette huset er hans undergang. Det første Ludvig tar for seg i huset sitt er å selge alle møblene i gjesterommet. Deretter plasserer han en datamaskin der, erklærer det som skriverommet sitt, og setter seg ved PC-en sin for å øve på skriveevnene sine.

Dette er Ludvig i hardt arbeid. Jeg aner ikke hva det er han skriver på når han øver, men det er en sånn nivåmåler som forsiktig stiger oppover og visstnok gjør figuren min til en flinkere forfatter. Etter noen timers arbeid går han riktignok opp et nivå, og jeg belønner ham dermed ved å la ham få i seg en liten middag. Valget faller på «Makaroni og Ost à la Ludvig».
Det er åpenbart en nivåmåler for matlaging også, for maten Ludvig lager er uspiselig. Dermed ender det med at han i stedet spiser seg mett på iskrem.
De neste dagene jobber Ludvig hardere enn noensinne, og blir flinkere og flinkere på skriving. Etter noen dager tikker han inn på nivå 5. Nå føler han seg virkelig klar for nobelprisen. Den natten drømmer han om en snakkende busk.

Han ser også bilder han tror er glimt fra fremtiden hvor han befinner seg halvnaken i et rom uten dør, og dør av sult.

Forferdet over gårsdagens drøm sverger han at buskens forferdelige profeti aldri skal oppfylles, og setter seg ned for å endelig begynne på sitt litterære mesterverk; mesterverket som skal berge ham nobelprisen i litteratur.

Dag og natt jobber han med mesterverket sitt «På den Regnvåte Avgrunnen til Blåklokkeengenes Favn», ignorer alle regninger, sover lite, spiser enda mindre, og lar sin hygiene gå ut av vinduet. Det tar ikke lang tid før han kjenner han virkelig begynner å bli overanstrengt, men likevel fortsetter han, og ikke lenge etter setter han det siste punktumet i boken som skal gi ham nobelprisen i litteratur.

Vil Ludvig Burkley noensinne vinne nobelprisen? Hva var den rare drømmen han hadde? Hva synes Lydia om dette sære fenomenet som er «The Sims»? Følg med på Lydias Garnnøste!
Jeg kan bare legge kortene på bordet med en gang. Lydia Sverdrup har aldri rørt et eneste spill av noe som helst slag, noensinne. Joda, så har hun kanskje kastet bort noen minutter på et vilkårlig minispill på nettet en eller annen gang, men det teller vel ikke? Til gjengjeld har jeg en venninne som er helt riv ruskende gal etter «The Sims»-spillene. Hun har kjøpt så godt som hver eneste tilleggspakke, og snakker så mye om det at selv uinteresserte meg vet hvor mange tilleggspakker det er, og hva de heter. Vel, nesten da..
I dag skulle venninnen min avsteds for å hente noe, og dermed ble jeg sittende for meg selv på rommet hennes uten noe særlig å drive på med. Hun hadde foreslått at jeg skulle prøve meg på «The Sims 3» i mens, og jeg hadde svart «Øh, ja, kanskje dét,» og blitt sittende noen minutter før jeg til slutt innså at jeg ikke bare kunne sitte her uten å gjøre noe som helst. Så da satte jeg meg ved PC-en hennes, og startet opp spillet. Det første som traff var hvor lett det var å navigere seg rundt. Alt er jo så logisk! Det tar dermed ikke lang tid før jeg allerede sitter og mekker meg en figur, og ikke mange minutter senere har jeg laget ferdig min første figur. Mine kjære blogglesere, møt Ludvig Burkley -- aspirerende forfatter extraordinaire.

Ludvig er klin kokos. Under ser dere det formelle antrekket hans.

Rent bortsett fra å drømme om å vinne nobelprisen i litteratur gjør ikke Ludvig så mye annet enn å bare ta seg godt ut.
Jeg klikker meg videre, får beskjed om at jeg er i besittelsen av 16 000 penger, og blir fortalt at jeg nå må velge meg et hus eller en tomt hvor figuren min kan flytte inn. Greit det, jeg finner meg kjapt et hus som koster nesten 16 000, møblert, og lar Ludvig flytte inn.

Dette er Ludvig Burkley utenfor sitt første hus. Han er veldig spent på hva fremtiden vil bringe, men det han ikke vet er at det eneste som venter ham i dette huset er hans undergang. Det første Ludvig tar for seg i huset sitt er å selge alle møblene i gjesterommet. Deretter plasserer han en datamaskin der, erklærer det som skriverommet sitt, og setter seg ved PC-en sin for å øve på skriveevnene sine.

Dette er Ludvig i hardt arbeid. Jeg aner ikke hva det er han skriver på når han øver, men det er en sånn nivåmåler som forsiktig stiger oppover og visstnok gjør figuren min til en flinkere forfatter. Etter noen timers arbeid går han riktignok opp et nivå, og jeg belønner ham dermed ved å la ham få i seg en liten middag. Valget faller på «Makaroni og Ost à la Ludvig».
Det er åpenbart en nivåmåler for matlaging også, for maten Ludvig lager er uspiselig. Dermed ender det med at han i stedet spiser seg mett på iskrem.
De neste dagene jobber Ludvig hardere enn noensinne, og blir flinkere og flinkere på skriving. Etter noen dager tikker han inn på nivå 5. Nå føler han seg virkelig klar for nobelprisen. Den natten drømmer han om en snakkende busk.

Han ser også bilder han tror er glimt fra fremtiden hvor han befinner seg halvnaken i et rom uten dør, og dør av sult.

Forferdet over gårsdagens drøm sverger han at buskens forferdelige profeti aldri skal oppfylles, og setter seg ned for å endelig begynne på sitt litterære mesterverk; mesterverket som skal berge ham nobelprisen i litteratur.

Dag og natt jobber han med mesterverket sitt «På den Regnvåte Avgrunnen til Blåklokkeengenes Favn», ignorer alle regninger, sover lite, spiser enda mindre, og lar sin hygiene gå ut av vinduet. Det tar ikke lang tid før han kjenner han virkelig begynner å bli overanstrengt, men likevel fortsetter han, og ikke lenge etter setter han det siste punktumet i boken som skal gi ham nobelprisen i litteratur.

Vil Ludvig Burkley noensinne vinne nobelprisen? Hva var den rare drømmen han hadde? Hva synes Lydia om dette sære fenomenet som er «The Sims»? Følg med på Lydias Garnnøste!
Jenny Wedde
13.jun.2009 kl.17:06
thenewyorker
13.jun.2009 kl.17:09
kristin
13.jun.2009 kl.17:09
phoebe
13.jun.2009 kl.17:11
Ta en titt på bloggen min hvis noen har tid =)Jeg blir glad for alle kommentarer og svarer gjern på spørsmål =)
Phoebe*
Maja
13.jun.2009 kl.17:12
marita - i need more, more!
13.jun.2009 kl.17:19
HairyMuser
13.jun.2009 kl.17:20
Jeg har The Sims 3, og elsker det! Jeg kjøpte i tillegg absolutt alle tilleggspakkene til The Sims 2.
Amanda Alexandra
13.jun.2009 kl.17:20
heidi
13.jun.2009 kl.17:30
Live
13.jun.2009 kl.17:33
miriamvihovde
13.jun.2009 kl.17:35
Har litt lyst til å kjøpe the sims 3, men så har jeg hørt av så mange at det er dårlig.
Anbefaler du spillet?
Solveig Gavin
13.jun.2009 kl.17:47
Tonje
13.jun.2009 kl.17:47
frk. rebecca
13.jun.2009 kl.17:47
Og det var utrolig bra skrevet, skriver du fler sånne kommer jeg til å lese bloggen din fast :-)
crazy-martine
13.jun.2009 kl.17:49
Tina Melfjord
13.jun.2009 kl.17:57
Helge
13.jun.2009 kl.23:37
bianca.nayomi
15.jun.2009 kl.18:23
Jeg liker spillet, men skjønner ikke hvordan simmen kan bli kjent med andre
simmer som du lager : S !! Det irriterer meg !
Terje
17.jun.2009 kl.10:38